Jordbruk og dyrehold

Jordbruk og dyrehold

_________________________________

Alle hadde status som «bureiser» med de rettighetene «Ny Jord»ga til stønad til husbygging og dyrkingsbidrag.

De slo eng/myr og skaffa seg grunnlag for å holde dyr på bruket før de hadde dyrka opp jord.

Stubbebrytern var til god hjelp i dyrkingsarbeidet der de ellers brukte hest/okse og håndredskap.

__________________________________________________________

Fra midten av 50-tallet kom det traktorer, og graving, pløying, bortkjøring av stein/røtter kunne foregå uten av folk ødela ryggen.

Og det var mange som var med i denne store nydyrkinga som kom igang. «Ny Jord»  og Rennebu kommune hjalp til med traktorutstyr.

Etter noen år med maskindyrking, var de små bureisingsbruka blitt forvandlet til storgårder (etter målestokken i Rennebu).

____________________________

Fra 80-tallet gikk det en boom her – som ellers i landet – at pelsdyrnæringa var det nye og store.

Det ble etablert flere revefarmer før det hele dalte ved tusenårsskiftet. Den siste ble avviklet ca 2010.

__________________________

Melkekvotene er blitt solgt ut i stor skala; spesielt etter 2010.

Det henger mye sammen med den sentrale landbrukspolitikken der det satses på større bruk.

De mindre er blitt avhengig av å ha annen inntekt i tillegg.

Nå i 2018 er det bare en håndfull driver med melkekyr.

Pr. dags dato viser det seg vanskelig å utvide drift/gårder med melkekyr siden melkekvotene er blitt så dyre. Da må en være kjemperik fra før. 

_________________________

I tillegg til melkekyra har vi hester, kjøttfe, sau, geit, griser, høns, hunder og katter.

Noe jord er utleid til bønder på Oppdalssida og Rennebusida.

All jorda blir drevet. Det meste er gras til dyrefor.

Les Opdalingen 14. juni 2019:

«Randi Flannum Vik og Stian Tufte

Fra finansliv i Oslo til gårdbruker på Nerskogen»